Musikkrom - Om det å vite

Tilbake til innhold Tilbake til romplan Musikkens grunnelementer

	Vi vet mer enn vi vet
	En filosof ved navn Michael Polyani har uttrykt: ”Vi vet mer enn vi vet”. Informasjon og kunnskap ligger i oss på det ubevisste planet. Filosofen Immanuel Kant (1729-1797), hevder at mennesket har en transcendental innsikt som ikke er dannet av moral eller religiøse normer, men som er en iboende og strukturerende instans. ”Kunnskap bygger på erfaring og sansning, men ordnes ut fra allmenngyldig oppfatning av kausalitet, tid og rom.” sier han. Kausalitet betyr å finne årsaker til det som skjer. Mange mener at musikk kan gi innsikt og forståelse gjennom sin mer direkte tilgang til følelsenes verden.
	Førforståelser
	Carl Jung, grunnleggeren av den analytiske psykologien, sier at mennesket nærmest har et behov for å forstå og oppleve livet på en måte som er bestemt av menneskehetens tidligere historie. Disse har sitt utspring i ”arketypene” som ifølge Jung er ”preeksistente former for forståelse”. Dette betyr at vi gjennom fellesskap med andre mennesker har skapt felles forestillinger om de opplevelser som stadig gjentar seg gjennom årtusener, gjennom generasjoner, gjennom hvert menneskes liv: soloppgang og solnedgang, fødsel og død, kjærlighet, forelskelse, frykt – og fluktreaksjoner, osv. Dette kalles for det "kollektivt ubevisste" som er underbevisste og intuitive forståelsesrammer inneholder både følelser og mytologiske forestillinger. Forestillingene kan blant annet dukke opp i drømmer og fantasier, symboler og myter. Musikken og dens for epokene særegne lydspråk, vil sammen med fantasier og bilder kunne være en kilde til intuitiv forståelse.
	Bildet taler til den enkelte og musikkforståelsen går utenom fornuften
	Peter Normann Waage forteller om ikonet som representasjon for et forestillingsbilde i en ytre form. ”Dets hensikt er ikke å tale til den enkeltes erkjennelse, men å virke på den enkelte... Ikonet er forbildet på rett liv” (Waage, s. 60,1992) Samtidig som ikonet representerer eller abstraherer forestillinger om noe, er de samtidig ”den egentlige virkelighet”. (Waage, s. 74.) Slik blir det mulig å se på kunsten som ”.. et uttrykk for verdens og virkelighetens vesen” (Waage, s. 79). I lys av dette er også musikk et uttrykk for verdens virkelighet.
	Bildet skal oppleves og musikken skal føles
	Bildet og kunsten som sådan, skal betraktes og oppleves, ikke begripes, forstås eller forklares ved hjelp av intellektet. ”Mens ordet og det abstrakte resonnement taler til den enkelte og krever å bli omsatt i egne, personlige forestillingsbilder, så framstiller ikonet allerede dette forestillingsbilde i en ytre form” sier Waage (s. 60) I sanseverden manifesteres slik den individuelle ånd gjennom personlighet og personlig uttrykk hos individet, på samme måte som i kunsten. I musikken kommer personlighet og preferanser til syne.
	Kanskje er mennesket er bærer av sitt eget ikon og sin egen iboende sang
	Ikonet i mennesket er selve det kollektive, det ekte ”åndsopphavet”; et lysende, evig og uforgjengelig bilde av ”mennesket”. Hvert menneske er derfor ikke bare en personlig kroppsliggjøring, men er samtidig bærer av sitt eget ikon, altså ”mennesket” slik det egentlig er i sitt innerste og mest opphøyde vesen. "Uten sang dør verden" heter det i en indiansk legende.
	Forholdet til musikk
	De fleste mennesker har et forhold til musikk, enten det er ubevisst eller bevisst.